Sørbyen legesenter

Jeg hadde dessverre en ubehagelig opplevelse av Steinar som fastlege i forbindelse med endometriose og spiralbytte.

Jeg uttrykte at jeg gruet meg mye og har tidligere hatt veldig vondt og besvimt ved spiralbytte. Jeg spurte om det var noen mulighet for bedøvelse, men det gir de ikke her.

Spiralbytte er vondt, men denne gangen var den verste for meg.
Ting skjedde raskt og uforsiktig, og smerten og frykten min ble ignorert. Flere ganger ba jeg om pauser og forklaring på hva som skulle skje før det ble gjort. Det føltes som han ventet på at jeg skulle skjerpe meg, jeg fikk ingen ordentlige svar på ting jeg lurte på om hva som skjedde og om smerten jeg kjente var ufarlig.

Det hele toppet seg da jeg ba om en pustepause på et punkt da jeg hadde svært sterke smerter. Til tross for at jeg ba om dette åpnet han plutselig livmorhalsen uten forvarsel og satte inn spiralen, og var glad over at det var "fort gjort" etterpå. Dette var så vondt at jeg falt bakover i stolen og det svartnet i synet mitt av smerten. Etter timen gråt jeg utenfor legekontoret.

Jeg tåler vanligvis mye smerte, men dette ble for mye, og jeg følte meg utrygg. Jeg er enda plaget med tanken på denne hendelsen i ettertid, og gruer meg til neste gynekologiske undersøkelse.

I timene ellers var Steinar hyggelig og behjelpelig, men jeg deler dette for at de som sliter med underlivssmerter skal vite hva de kan møte her og for at leger kan ta dette mer på alvor.

Hatt denne fastlegen siden 2021, på den tiden har jeg vært hos henne fire ganger - jeg bruker altså ikke mye av tiden hennes. Føler meg så lite sett, og hver time har jeg kommet inn sent pga forsinkelser og følt meg hastet gjennom slik at hun skal komme ajour. Har derfor ikke følt at mine behov er blitt møtt, sitter igjen meg følelse av at de tingene jeg har trengt en fastlege til ikke ble gjort, som igjen fører til at det har vært bortkasta penger og tid.

Lege som ikke går rundt grøten. Fantastisk flott å prate med og hjelpsom.
Jeg liker at hun er direkte og forteller nøyaktig det som blir å skje videre.
Jeg valgte henne ut ifra hennes personlighet og effektivitet ved kreftdiagnose hos min eksmann. Alt skjedde i en fei og det hadde ikke blitt sånn dersom hun hadde nølt.
Synes hun er god på råd og har hun har masse erfaring.

Som pårørende er jeg rystet over legens holdning ovenfor pasient og de pårørende.
Ting taes ikke serøst i det hele tatt.
Min eldre mor har hatt henne som fastlege i mange år.
For noen år tilbake hadde hun et mildt slag og i ettertid merket hun selv, samt resten av familien, at hun begynte å rote.
Hun oppsøkte da legen og ønsket hjelp fordi hun selv syntes hun rotet med mer og mer, dette ble avvist nærmest me hånlig latter og ble unnskyldt med at alle rotet med alderen.
Nå idag er det nærmest umulig å forstå og ha en sammenhengende samtale og legen mener fortsatt at alt er som normalt, dette skyldes udiagnostisert demens av en eller annen form!