Storoklinikken

Fastlegen fremstod som travel og hadde begrenset tid til pasientoppfølging. Under konsultasjonen ble det opplevd at legen ikke lyttet tilstrekkelig og ikke tok helsesituasjonen på alvor, selv etter nylig akutt behandling på sykehuset. Tidligere blodprøver ble heller ikke gjennomgått. Opplevelsen var preget av lite tid og manglende oppfølging, og det ga et inntrykk av lav tilgjengelighet og engasjement.

Gikk til henen med mistanke om brudd i foten, hun ville ikke henvise meg videre. Jeg måtte be henne om å kjenne på foten min og fikk svar "ja jeg kan jo kjenne på den". Kaller inn til timen på en iskald måte, ser deg ikke inn øynene mens hun bare taster på PCen sin. Spurte meg spørsmål som jeg ikke kan svare på og måtte til slutt si "det er jo du som er legen her?". Ingen hjelp å få, har byttet fastlege.

Gunhild virket fiendtlig fra første øyeblikk og var mer eller mindre ufin gjennom hele timen. Viste ingen interesse eller forståelse. Sjokkerende at det er mulig å oppføre seg på den måten når man behandler pasienter.

Gundhild vet at jeg sliter med psykisk angst - spesielt helseangst hvor frykten ligger størst i å utvikle kreft. Fordi jeg har en skjelettsykdom henviste Gunhild meg til ortopedisk avdeling. Dette er jeg veldig glad for, men da jeg åpnet brevet til innkalling hadde jeg fått brev fra radiumhospitalet på kreftkirurgisk avdeling - dette uten å bli forberedt på det fra Gundhild. Her tenker jeg det var veldig bra at legen fikk meg til et sykehus for oppfølgig av skjelettet, men med tanke på hennes full viten om min angstlidelse, ble det svært usympatisk å ikke si ifra hvilket sykehus jeg skulle til - spesielt når dette tross alt er et kreftsykehus.